20. sep. 2018

Platanias, Kreta: Dag 5 - Scuba diving!

22. August

Vi startet dagen med frokost/lunsj på Restaurant West Crete. De hadde den BESTE pastaen, så hvis du er et pasta- menneske, slik som meg så er det en plass jeg kan anbefale! Gikk dit flere ganger i ettertid for å smake på flere av pastarettene deres.


Det ble en veldig rolig start på denne dagen, i og med at vi prøvde og forberede oss mentalt for det som skulle skje. Vi både gledet og gruet oss til det vi hadde planlagt. Jeg og Patrik pratet om dette allerede i fjor, men jeg visste ikke om jeg turte å gjennomføre det, var usikker denne dagen også. Vi var i alle fall noen dager tidligere å booket dykking! Jeg hadde problemer med å sove natten før pga dette. Har alltid hatt lyst til å gjøre det, begge to, men jeg for min del har jo en frykt for sjøen og alt det utyske som finnes i det, pluss at det er veldig skremmende selv det å være flere meter under vann med alt det utstyret, og stole på at det fungerer som det skal.

Vi ble i alle fall hentet ved hotellet, og tatt med ned til kaien hvor vi måtte skrive under på noen papirer og fikk våtdrakt, før vi gikk ombord i en båt og ble tatt med til øya Theodorou. 



Ikke det mest flatterende bildet av meg, men likevel....



Fikk høre litt interessante historier om øya på turen. Legger med et bilde fra turen i fjor for å vise øya jeg snakker om før jeg fortsetter..


Blant annet myten om at øya ikke alltid har eksistert, men at den plutselig en dag steg opp fra sjøen, og innbyggerne i Platanias trodde det var et monster som skulle angripe. Den store hulen du kan såvidt skimte på bildet over sies å være munnen til monsteret. Øya blir tydeligvis enda referert til som "The beast". 
Vi hadde også fått vite tidligere at det ikke er lov å gå i land på øya, og vi fikk vite hvorfor under båtturen. Det er rett og slett fordi øya er beskyttet som et naturreservat og for å beskytte Kri Kri geiten som lever der.

Anywho.. Når vi kom fram dit hvor dykkingen skulle foregå fikk vi instrukser på utstyret og hvordan ting fungerte. Jeg kan ærlig si at jeg ble ikke noe mindre nervøs av det. Fikk på meg utstyret og kom meg ut i vannet, fikk vi beskjed om å ta hodet under for å bli vant til følelsen. Jeg følte egentlig at jeg ikke fikk puste skikkelig, men rakk ikke tenke så lenge over det før vi plutselig var på vei ned. Da var det mange andre tanker og inntrykk som tok fokuset så det tenkte jeg ikke på lenger, så det var jo egentlig ikke noe problem. 

Her er noen bilder fra selve dykkingen. De første fem bildene har instruktøren tatt med et kamera han hadde med seg, bildene fikk vi kjøpe etterpå. 





Patrik og instruktøren! 


Så noen bilder jeg tok med GoPro. Det andre bildet fikk jeg instruktøren til å ta av meg og Patrik.



Til tross for at jeg var veldig nervøs for dette, så gikk det over all forventning. Jeg storkoste meg, og det var virkelig en opplevelse. Har alltid vært kjempe fascinert, men samtidig hatt en kjempeskrekk for havet. Når jeg var liten og gikk ned til stranden med kusinen min tok jeg bare vann på meg før jeg gikk hjem igjen for å lure alle til å tro at jeg hadde badet.. 

Etter dykkingen dro vi et lite stykka unna øya, og fikk beskjed om å ta på oss svømmebriller og gjøre oss klar til å hoppe ut i vannet hvis vi ville se et flyvrak som lå 5 meter under overflaten. Mener det var et tysk flyvrak fra andre verdenskrig. Du kan så vidt skimte det på bildet under, men har litt bedre film av det som kommer senere. 


Vi dro en snartur tilbake til hotellet for å stelle oss litt før en vi fant en strand- restaurant å spise på. 





Fikk også en liten bordkamerat, med ett øye.. 


Så gikk vi en annen plass for å få dessert. Denne Crepè'n med jordbær og sjokolade var veldig god. Men jeg husker og at jeg var i veldig dårlig form mens vi satt her. 





3 kommentarer:

  1. Dykking e noe æ både har lyst til og ikke av de samme grunnan som dæ :p men ser kult ut å prøve :D likte spesielt det bilder av dæ og Patrik som instruktøren tok med gopro'en :)

    Søt den katta ^^

    Blir gøy å se film etterhvert :D

    SvarSlett
  2. Så ut som god pasta, er så glad i det når det er gjort ordentlig. Husker det gikk mye i det da jeg var i Hellas ;-P

    Ah, så heldig som har dykket sånn. Skjønner godt skrekken din for sjøen da, det har jeg selv, eheh. Så jeg hadde nok tenkt meg om en gang eller to før jeg hadde gjort det samme. Men samtidig hadde det vært kult å oppleve en gang. Stilige bilder dere fikk fra opplevelsen hvertfall, og det var interessante historier om den øyen ^^

    Kult at dere fikk dykke og se det skipet fra 2. verdenskrig også. Sånt er så fascinerende (:

    SvarSlett
    Svar
    1. Bra at jeg ikke er alene om skrekken da :D Men jeg hadde allerede tenkt meg om noen ganger på dette punktet, men følte meg ikke helt mentalt forberedt på dagen likevel, siden jeg ikke visste hva jeg kunne forvente. Men det var virkelig en opplevelse, så det er noe jeg kan anbefale. Og er uansett ingen skam å snu om man ombestemmer seg i siste liten :) Kosta bare 60 euro per hodet for dykkingen der vi var :)

      Slett