Vi hentet han forrige fredag, så vi har vært katte- eiere i litt over èn uke nå. Han var veldig redd når han først kom hit, noe som er normalt, men vi fikk ikke komme nær han de første dagene, han snakket mye (ropte vel etter familien sin) og ble skremt av absolutt alle lyder. Forrige lørdag gjemte han seg store deler av dagen under sofaen, han kom frem på kvelden og da begynte vi å få litt kontakt med han gjennom lek til han faktisk la seg ved siden av oss i sofaen. Dagen etterpå var han en helt annen katt, og nå er han der at han ikke kommer nært nok oppi ansiktet på oss, omtrent.
Trodde først at navnet ikke passet til han i og med at han oppførte seg så skremt av alt, men nå er han blitt ganske husvarm og veldig sosial, men kan også til tider være en ordentlig irriterende liten djevel, i form av slikking og biting i ansikt og øre, og klatring oppetter beina, ikke minst bruke ben og armer som leketøy. Han er egentlig en ordentlig ugagnskråke når han først setter i gang. Men disse tingene må vi bare være litt tålmodig med og prøve å lære han mellom rett og galt, så vokser han det vel uansett av seg etterhvert.
Lucifer er halvt Maine Coon, og skipskatt, så han har søte små tomler på framlabbene.
Her er i alle fall et bildedryss fra den siste uken.
Så han har jo fått noen fine matskåler, og i dag en vannfontene.
