Han har bodd hos oss nå i ca 9 måneder, og det har vært både morsomt og til tider frustrerende å se hvilken personlighet han har utviklet, og han har virkelig personlighet.
Han har gått fra å være en livredd liten PYSEkatt som gjemte seg halve dagen under sofaen til å bli klengete og til tider kjælen, men mest av alt en pøbel som ofte er ute etter oppmerksomhet, og ikke minst mat! Han har en greie med å sutte på ører, og ellers så bruker han energien på å klore på møblene og klatre i gardinene, og hoppe/løpe rundt i huset som en tulling. Han pleier å få noe som jeg ikke kan kalle noe annet enn et ustoppelig pøbel-anfall. Spesielt det med kloringen kan virkelig gå meg på nervene, men vi er uansett blitt veldig glad i han. Han har gitt oss mye glede og latter gjennom disse månedene, og jeg er spent på hvordan han fortsetter å utvikle seg.
